Knut Harald Køhler

Knut var min gode venn da vi gikk på realskolen. Jeg hadde tenkt å ta kontakt når vi begge var over 80. Men Knut døde dessverre før jeg fikk "ut finger'n".

Kjære snille, gode Knut. Vi kommer alltid til å være glad i deg og for så mange gode minner gjennom mange år. Du var en trygg person som ikke tok, men gav plass. Din lune humor, ettertenksomhet og lydhørhet. Og mest av alt var du mammas elskede. Vi stiller oss sammen med de fine minneordene fra deg, Marianne. Fred være med deg kjære Knut. Catrine & Johan, Camilla, Mia og Leo

Kjære Knut, nå forsvant du brått for oss. Du har vært en del av familien vår i så mange år. Det er så trist at vi ikke skal treffe deg mer. Men jeg håper du visste at vi var veldig glad i deg, alle fire. For oss var du aller mest snill og lun. Du satte stor pris på vittige og fine situasjoner mellom mennesker, og du hadde et stort hjerte for dyr og natur. Guttene husker alle de artige historiene dine fra Trøndelag. Særlig godt vil vi huske din lune humor. Du slo til med de beste kommentarene når man minst ventet det. Tusen takk for alle gode minner fra Finnmark, Tromsø, Spania og Lofoten. Vi har mange gode øyeblikk å se tilbake på. Vi kommer alltid til å minnes deg med glede og kjærlighet. Sov godt, snilleste Knut, til vi sees igjen.

Trønderen Knut Køhler har gått ut av tiden etter et langt liv i Vesterålen, Tromsø og Lofoten. Han kom til Andenes som soldat i førstegangstjenesten. Han ble fort en av gutta på fotball-laget AIL, der han gjorde en god jobb. Han var nøye i forberedelsene i garderoben og i innsatsen på banen. Rolf Stave har tydelige minner omkring dette, han husker godt en viktig kamp i Tromsø, de skulle spille mot TIL. Da viste Knut sin evne til konsentrasjon, alt av utstyr som sko og annet måtte være på topp. Knut trivdes på Andenes og ble her helt til han flyttet til Tromsø tidlig på 90-tallet. Han utdannet seg til lærer og underviste i mange fag, mest i matematikk og tysk. Først jobbet han i grunnskolen, og etter at Andøy videregående skole ble startet på 70-tallet, jobbet han her som lærer, inspektør, rådgiver og til sist ett par år som rektor. Hans virke som lærer og skoleleder var også, i likhet med på fotballbanen, preget av grundighet, ryddighet og gjensidig respekt. I ordets gode forstand var han sjefen i klasserommet. Som kollega av Knut på Andøy vgs, lyser jeg fred over hans minne.