(Peder) Oddbjørn Benjaminsen

Kjære far Helt siden æ ble født har du vært den omsorgsfulle og tidvis strenge men rettferdige bestefaren æ har trengt i livet mitt. Du har tatt mæ med på hytta, på fisketura, seiltura og kjørt rundt i hele Lofoten fordi æ skulle hit og dit på diverse ting uten å nøl. Tilbake i 2011 ble vi samboera for første gang og æ har ingenting å klag på fra den gangen. Det ble litt som å bo i kollektiv. Vi hadde det ganske bra ilag den tida der. Etter nån år, både på Bali og i Trondheim, så gikk turen hjem igjen og da fikk æ tre alternativ når det gjaldt boplass: flytt inn med mamma og pappa, leie leilighet eller flytt inn sammen med dæ på Brugård/Strømbrubakken 9. Valget va veldig enkelt og iløpet av sommeren 2019 ble vi samboera igjen og æ kunne aldri bytta ut den tida vi fikk ilag der med nokka anna. Det va flere daga i uka at middagen va klar når æ kom hjem fra jobb, vi så på serie ilag, da spesielt CSI Miami, NCIS og Ødemarkens menn, vi så på fotballkampa, æ lærte dæ å lik pizza og vi prata løst og fast om alt mellom himmel og jord. Det va i løpet av disse åran æ forstod at æ hadde fått en ekstra bestevenn. Æ kunne prat med dæ om alt. Du va en veldig god lytter. Du va min personlige rådviger, veileder, læremester og historieforteller. Og dette fortsatte selv når æ flytta ut og du flytta innover til Liland, og til ditt siste åndedrag. Alle dagan vi tilbringte ilag på Byparken va ikke nå annerledes; det va du og æ - bestevennan. Så det æ vil si til dæ nu, som æ har sagt til dæ tidligere; tusen takk for alt du har gitt mæ, for samtalan, rådan, fliringa, omtenksomheta og for at æ fikk ha dæ som bestefar. Lykken i livet e å ha fått en bestefar som dæ. Savnet e og kommer alltid til å vær stort. Du etterlat dæ et stort tomrom, men æ finn trøst i alle opplevelsan og minnan vi har og fikk i lag. Glad i dæ, nu og for alltid. - Therese, din bestevenn

Minneord Pappa ble født i Oddvær 30. desember 1932 og bodde de første årene i bårdsstua på Følstad før familien flyttet til Skrova fordi faren drev med fiske. Da mora døde i barsel i juni 1938, kunne ikke faren ta vare på de tre sønnene; Johan, Oddbjørn og Hermod, og de ble skilt og vokste opp på forskjellige steder. Pappa var veldig heldig og fikk bo hos tante i Vestpollen og ble oppdratt sammen med «søster Elsa» og «bror Richard» som fullverdig medlem av familien. Han sier selv at «min oppvekst hos min nye familie kunne ikke blitt bedre». Etter folkeskole gikk han ett år på Vågan Folkehøyskole sammen med «broren» Richard. Etter det dro de to videre til skoleskipet «Sørlandet», og det var nok slik han fant ut at livet var på havet var så forlokkende at han fortsatte på styrmannskole og skipsførerskole og etterhvert ble styrmann i både utenriks- og innenriksfart. Militærtjenesten ble gjennomført på Steinkjærsanda og i 1956/57 var han med i den siste tyslandsbrigade for å uskadeliggjøre miner og gjøre oppmåling av landgangsstrender. 1. juledag 1955 forlovet han seg med mamma som også var fra Vestpollen, og de giftet seg i 1956. Mamma var med på «Bramora» i utenriksfart i 1957/58, og etter at jeg ble født valgte pappa innenriksfart og etterhvert å finne seg arbeid på land. I 1963 begynte han på Moens Bil AS i Svolvær og var der til han begynte hos Marhaug Mek AS i 1968. I 1975 var han med å starte Lofoten Bil og Maskin AS der de både hadde verksted og solgte biler (Mazda). De hadde en blomstrende vekst frem til finanskrisa på midten av 1980-tallet og de avviklet bilverkstedet. Etter det gikk han tilbake til Marhaug Mek AS hvor han var frem til pensjonsalderen. I 1968 flyttet familien inn i nytt hus ved Strømbrua i Svolvær, og der bodde de helt til mamma Edna døde etter kort sykefravær i februar 2009. Pappa likte ikke å bo alene i det store huset og ble etterhvert samboer med barnebarn i datterens hus da de flyttet til Liland. Etterhvert fikk han eget anneks på Liland og stortrivdes der i strandkanten hvor han alltid fant noe å gjøre. Å være på hytta på Følstad sammen med familie og hunder og livet i båt, var det som pappa likte best. Etter at han sluttet å arbeide skaffet han seg seilbåt, og han var på mange turer sammen med mamma eller svigerbror, men også mange turer alene. Pappa satt aldri stille, han var alltid i aktivitet. I mange år var han et aktivt medlem av seniorbowling hvor han trivdes svært godt. Det var sjelden at han gikk glipp av en onsdag sammen med de andre bowlerne. I tillegg dro han på mange bussturer alene med Albinusen Bussreiser og pensjonsistuniversitetet. I 2022 var han i Gdansk sammen med meg hvor han gikk 10000 skritt hver dag med rullator. Dit ønsket han å dra tilbake. Pappa var opptatt av flyttingen av Kiruna og i fjor sommer kjørte han, jeg og Therese dit for å se hvor langt flyttingen var kommet. Da fikk han også besøke og stelle farens grav i Narvik. Det var alltid en stor glede å få gjøre slikt for pappa, for han viste så stor takknemmelighet for de små ting i livet. Han var en som alltid gikk stille i dørene og aldri gjøre mye vesen av seg selv, men stilte alltid opp for andre. Ingen trengte å be om hjelp, han så selv hva han kunne være til hjelp med. Han likte godt å hjelpe Håkon og Stig med vedstabling, vedhugging og andre ting som trengte å gjøres rundt huset. Familien beskriver han som kunnskapsrik og klok arbeidsom, ærekjær og engasjert omsorgsfull, hjelpsom og omtenksom en person som alltid var til stede for andre humoristisk og morsom En som aldri klaget selv om han hadde mye vondt Pappa var svært opptatt av familie og holdt kontakt med alle helt til sin død. Han hadde oversikt over bursdager og ringte for å gratulere, og han ringte for å slå av en prat og høre hvordan det gikk. Det var ingen ting han var mer stolt av enn barn og oldebarn. De var bestandig i tankene hans, og han satt helt til slutten og mimret over episoder som gjaldt dem. Barnebarna har mange gode minna fra alle turene på hytta med overnatting, elgbæsj som han sa var sjokolade, alle fisketurene med ekkolodd, og at han lærte Karina å sløye fisk. Hvor leken han var med oldebarna, og at han satt på gulvet og lekte med dem og spilte ludo med Synøve. Karina minnes at han var veldig opptatt av å ikke kast mat, og at en gang bakte mor ei iskake til henne som smakte zalo. Hun sa vi ikke skulle spise den, hun skulle bak ny, men han skulle ikke kast den første kaka, så han spiste den sjøl. Synøve huska skåla med godteri som alltid stod sto på bordet på Liland. Av andre beskrives han som et varmt, positivt og smilende menneske. En hedersmann og gentleman. En god venn og mentor. En av de hyggeligste menneskene jeg noen gang har møtt, var det en som sa. Pappa var også svært opptatt av familiens historie og samlet mange opplysninger om forfedre i tillegg til å følge opp etterkommere. Orden og system var viktig for pappa, og derfor har det vært lett å finne papirer og nedtegnelser for å kunne fortelle om hans rike liv. Nå blir det et stort tomrom etter pappa. Annekset står tomt, og det er ingen å besøke på Byparken lengre. Byparken ble hans siste hjem, og der følte han seg trygg. Det var et godt sted for han på slutten, og han sa stadig at alle der var så snille med han. I påska var hele familien samlet på Liland, og pappa fikk komme hjem og fikk ligge i sin egen seng. Vi dro også til Sandletta og spiste middag. Ingenting kunne ha gjort han mer glad og fornøyd, og det at han fikk denne turen og på en måte tatt farvel, gjorde at det var lettere for han å slippe taket og godta at helsa sviktet. Pappa trakk sitt siste åndedrett på Byparken like før klokka fem om morgenen den 20. april med familien rundt seg. Han forlot oss med et smil rundt munnen. Selv om han ikke lengre er blant oss, vil han alltid være i hjertene våre. Fred over ditt minne, kjære pappa! ️ Kirsti

Tusen takk for gode barndomsminner. Takk for hyggelige telefonsamtaler de siste årene. Alltid fint å snakke med deg️ Glad i deg️

Takk for gode og artige minner️

Hvil i fred, gode Oddbjørn

For oss har du alltid vært en varm,positiv,hyggelig, smilende og åpen menneske. Takk for at du lar oss være gjester i livet ditt og møte en så verdifull person som deg.Vi vil aldri glemme deg og håper at der du, er vil du være lykkelig med Gud blant englene. Hvil i fred.